I ETT LIV, EN GANG, EN PERSON, spør filosofen og lederen Morten Albæk hvordan det er mulig at vi, som en av verdens rikeste og lykkeligste nasjoner, samtidig kan bli så sterkt påvirket av vårt psykiske velvære, målt ved antall personer som lider av stress, angst og depresjon.
Underveis gjør han unna begrepet balanse mellom arbeid og privatliv og forestillingen om at et skarpere skille mellom jobb og fritid kan løse problemet. Det er en illusjon at livet kan deles inn i et arbeidsliv og et privatliv, og det er en språklig manipulasjon som holder oss i en sump av meningsløshet som til syvende og sist gjør oss syke.
Hvordan vi redder oss fra dette eksistensielle morasset, kommer Albæk med flere forslag, men først og fremst handler det om å kjenne forskjellen på tilfredshet, lykke og mening – og sette sistnevnte i sentrum av tilværelsen.
Til syvende og sist handler det ikke om å være fornøyd eller glad, men om å skape et meningsfylt liv.