Historien bak dette bildet er ganske fantastisk. Kirsten Mørch-Nielsen hadde en idé om at hun ville male Kristus med engler i bakgrunnen i helfigur og strålende lys, slik hun hadde sett i en nær-døden-opplevelse hun hadde på 80-tallet. Men hun kunne ikke og fikk nesten fotoforbud da hun prøvde.
I stedet skjedde det plutselig noe annet. Hun følte det som om hånden hennes ble guidet, og i løpet av 15 minutter dukket dette – veldig jordnære – bildet opp på lerretet.
Den ble malt i 1992, og kalles også «Selvportrett av Jesus».
Kirsten Mørch-Nielsen forteller selv om bildet:
«Gledens Herre, som vi har kalt bildet av Jesus, er i bunn og grunn et selvportrett, ettersom Herren tillot meg å male Ham hvis Han selv bar penselen, noe han gjorde.
I årevis hadde jeg brent for å male Jesus da jeg så ham i den himmelske herligheten; men flere ganger ble jeg minnet på at jeg hadde et absolutt forbud mot bilder av det jeg hadde opplevd under hjertestansen. Det kan bare beskrives med ord. Jesus vil bare bli kjent – og må bare avbildes i sin jordiske skikkelse.
Mange gjester på tilfluktsstedet har kommentert bildet. Og mange har nevnt det spesielle glimtet i Jesu øye. Han ser på betrakteren med humor og sympati.
To gjester, to initiativ for å diversifisere plakaten. Mange har siden opplevd velsignelse fra bildet og at splid ikke lenger kan trives i huset. Til Gud alene være æren!"