Harry Hansens Livshistorie: Optimister gjør også feil – men ha det mer moro …
Harry Hansen ser tilbake på oppveksten sin under andre verdenskrig – øst for Billund og like ved Vandel flyplass. Hans tid som offiser i forsvaret. Hans år som gårdbruker på Broagergård ved Ansager, hvor de har 6 barn og ett av dem dør i en alder av 3 år. Fra tidlig oppstart i politikken, og deretter tre perioder som ordfører i Ølgod kommune og tiden som varafylkesordfører i Ribe fylke.
Det er historien om et aktivt liv i opp- og nedturer, hvor støtten og samholdet i familien har vært uvurderlig, men Harrys kristne tro har også vært en sikker veiviser.
INNLEDNING til boken Optimistene tar også feil
"Så godt du kan, gjør det hånden din finner styrke til."
Forkynneren 9, 10.
Disse ordene har vært en guide i livet mitt.
Mange mennesker har krysset min vei og bidratt til at jeg har blitt den jeg er
er. Det har vært en fantastisk livsreise, både på godt og vondt.
En problematisk barndom og oppvekst under andre verdenskrig med tyske soldater
under byggingen av Vandel militærflyplass, like ved mitt barndomshjem. 88
landbrukseiendommer ble ekspropriert av tyskerne. Folk måtte rett og slett
forlate hjemmene sine. Engelske flygere bombet ofte torget om natten
dødelig påvirkning nær hjemmet mitt. Min mor var periodevis psykisk syk.
Det var vanskelig for en liten gutt å navigere under slike kaotiske forhold.
Min bestefar ble det konstante referansepunktet og rådgiveren i livet mitt. Han ble født i 1867
og levde nesten 100 år gammel. Han trodde på Gud og gjorde alt for å gi meg
samme tro. Han passet sauer på Randbølheia som 6-åring. Det var han ofte
redd for hoggorm og i tordenvær, men trøstet seg med at den som tror på
Gud er aldri alene. Det ble også min trøst da de tyske maskingeværene spydde
dødelig brann mot de britiske flyene, spesielt i nattetimene. Eller når det var
uenigheter mellom foreldrene mine.
Mars 1957 ble et vendepunkt i livet mitt da jeg ble soldat i 7. regiment i
Fredericia. På vårt våpenskjold sto det: «Væpnet for fred». Den våknet
nye tanker og følelser i meg, at jeg skyldte en del av livet mitt til fedrelandet. At
Jeg har prøvd å leve opp til. Takket være mange gode mennesker jeg har møtt
på vei.