"Til minne om..." har vi brukt hjemme i familien vår. Det vil si at mannen min allerede hadde kjøpt den i forbindelse med at hans første kone døde, og han satt igjen med to små jenter. Her skrev de ned noen minner sammen. Men fordi ungene var så små, skrev mannen min ned flere gode ting som det var viktig å huske på og som jentene siden har blitt fornøyd med er skrevet ned.
Da denne minneboka i sin tid ble utgitt, ble boka «testet» på barn og unge som hadde mistet.
Et av spørsmålene var: Hva er det beste med «In Memory of...»?
En svarte: "Alle. Det var alt bra. Bare at noen spør."
En annen sa: «Det beste er at jeg nå vet at alt står i denne boken. Da slipper jeg å gå med det i hodet hele tiden."
En minnebok kan startes rett etter at personen er død – eller flere år etter dødsfallet. Det viktige er å spare på felles opplevelser og gode historier og på den måten la minnene leve videre.
Du kan også fylle ut en minnebok dersom den du har mistet er et barn. Da kan du bare hoppe over de enkelte sidene og spørsmålene, som først og fremst er rettet mot avdøde voksne, og kan i stedet for eksempel sette inn tegninger som barnet har tegnet, eller kanskje noen fotografier av barnet sammen med evt. søsken.
Boken kan også leses av voksne og gir ideer til hvordan man kan nå barnehøyde – og inspirasjon til gode samtaler med barn som har mistet en kjær. Til slutt har boken konkrete råd til foreldre om barn som har mistet sin far eller mor.