«En varm, kjærlig og livsklok beretning om møtet med et barns alvorlige sykdom og død. Fortalt usentimentalt, livsnært og hudløst ærlig.

Boken er en gave til enhver pårørende, som medvandrer blir hjulpet på vei av de reflekterende dagboksopptegnelsene fra tiden under og etter Simons sykdomsforløp og død, samt av de mange relevante henvisninger av psykologisk, teologisk og litterær karakter.

Det er en av de beste, ærligste og viseste bøkene jeg har lest om sorgen, fortvilelsen og håpet på tross. Her er ingen forenklede løsninger – men livsvisdom fra et menneske som har tatt livtak med Gud.»
Henrik Stubkjær, biskop i Viborg

«Hvor er jeg glad for at denne boken nå er kommet. Og hvor er jeg lei meg for at den skulle være nødvendig.

For nødvendig, det er den. Og livsnær! Både i sin sorg, i sin motvilje mot sentimentalitet, i sin lengsel etter mening og glede, i sin vrede og frustrasjon over en taus Gud. Og i Simons egen undring over hvorfor Gud ikke fjerner hans kreftsvulst.

Den er livsnær i noe av det Jakob også lærer av sine egne barn og av Henriette: om ærlighet, kjærlighet, livsglede og et konkret evighetshåp.

Troen på Kristus er der fortsatt. Utfordret – ikke som en svakere tro, men som en «flosset overbevisning». Boken er smertefull, lengselsfull og håpefull. Og godt skrevet.»
Leif Andersen, forfatter og lektor emeritus i praktisk teologi