Det er ingenting i verden så stille som snø…

Det er virkelig vakkert når snøen dekker bakken, og en helt spesiell stillhet oppstår.

Det er nå ikke fordi vi generelt er så glade i stillhet, for vi gjør jo alt vi kan for å fylle stillheten ut. Planer i kalenderen, jobb, oppgaver, musikk, lydbok, radio, strømming av serien… men stillhet er det ikke mye av.

Nettopp stillheten har blitt en mangelvare, men når snøen kommer, er det som om roen og stillheten følger med. Den stillheten trenger vi, og også i stillheten er Gud. Ja, kanskje er det særlig i stillheten Gud kan tale til oss.

Den gamle salmen skrev i salme 37, vers 7:

«Vær stille for Herren, vent på ham»

Med disse ordene oppfordrer salmisten også oss til å søke stillhet. Men det er en stillhet som også krever vår tålmodighet. For akkurat som vi tidlig på våren, sent på vinteren, kan oppleve hvordan de små grønne snøklokkene bryter frem, slik vil Gud også i våre sinn og hjerter la troens spire og håpets grønne skudd skyte frem. Ikke med bråk og leven, men stille, ja, lydløst – som snøklokkers skudd gjennom snø.

Vent og se. Der under snøen skjer Guds under. Der i hjertets jord bryter liv, håp, tro og glede frem.